martinegramstad

Jeg var liksom så klar for det nye året. Klar for å åpne alle muligheter jeg skulle få. Klar for å gjøre mitt beste. Jeg var klar! 

Men så ble jeg syk da. Jeg sa hele romjulen at jeg følte meg dårlig. Og vi fikk besøk og jeg var veldig... småfrekk, kan du si, mot alt og alle... For jeg blir sur når jeg er syk, og jeg mener det virkelig ikke, men sånn er jeg. Sånn, virkelig syk-syk. Jeg hostet mye, sa jeg trodde jeg hadde streptokokker, men tror ikke at det er det igjen. Men det er nok noe virus, og ja, jeg bør fjerne mandlene mine likevel, men jeg vil ikke. Har ikke noe særlig til overs for leger og nåler og blod, tror alle som kjenner meg godt nok er veldig klar over det. 

Så her sitter jeg. Hadde 38,6 i feber i går. Det er ikke så mye i forhold til de feberutslagene jeg har hatt før, men jeg føler meg likevel helt lost. Og på skolen i går var jeg virkelig... jeg husker ingenting av hva vi gjorde. Jeg klarer gjerne å skrive riktig og sånt, men jeg tenker ikke når jeg skriver. Det er en del av meg. Samme med diskusjoner. Derfor jeg husker gårsdagens naturfagstime. Jeg kunne se på blikket til læreren min, når jeg satt på fremste pult, med hodet i hendene mine og høyt og uanfektet snakket om hvorfor klima er og blir som det er og blir, og hadde helt rett. Jeg følte meg smart, men jeg bryr meg jo trossalt om samfunnet, og klimaet er faktisk en del av samfinnet. 

Men, så fort jeg blir frisk, så skal jeg komme i gang. Jeg skal i hvertfall prøve. Jeg skal ikke bli tynn, men jeg skal bli sunn, og jeg skal virkelig begynne å trene. Ikke mye, men bittelitt. Jeg er et frø som skal vokse til en blomst, med andre ord; jeg må begynne i det små. Men jeg vet at jeg skal klare dette.

- Å være flink på skolen (for jeg er smart nok til å få 5+ i snitt).
- Bli sunnere/spise mer variert(jeg må bare slutte å ha fordommer mot mat, jeg har jo ikke fordommer mot noe annet!?).
- Og begynne å trene mer, både for å gjøre lårene mine tynnere, og de 5 cm ekstra på sidene, men også for å bygge opp musklene mine mer. 
- Dessuten, besøkte jeg hudlege i fjor høst og fikk tak i en del produkter som skal redusere kviser. Jeg betalte et par tusen for alt sammen, men vet at det er verdt det. Clenziderm fra Obagi, et sett med 3 kremer som jeg har brukt hver kveld, og skal bruke hver kveld videre til det er tomt/jeg ikke har flere kviser. Roaccutan, kvisepiller som jeg kaller dem - har utallige "hvis blablabla"-komplikasjoner, men er ikke så vanskelig å holde seg unna de mange hundre tingene den ber deg om å holde deg unna. Og en krem laget av Vitamin A-Syre. Det har jeg brukt i noen måneder nå, og det skal jeg fortsette med. 

Noen suckers som gidder å ønske meg god bedring?

- BE HAPPY! :)

Dagen i dag... og de siste dagene... på grunn av søvnproblemene jeg har hatt i månedsvis nå, så sover jeg jo selvfølgelig dritdårlig om jeg sovner, men sovner virkelig TUNGT når jeg først kommer inn i DEN søvnsyklusen... Og det betyr med andre ord at jeg faktisk ikke klarer å våkne når jeg skal. Som for eksempel i går OG i dag. Tilfeldig at jeg hørte en som tryna på utsiden og skrek, og i dag fordi mamma ringte og ringte og ringte og ringte... 

Men siden jeg er så jævlig pyse, kom Marius og reddet meg og bare "Yo Martiiiineee! Hva skjer?" og jeg bare "uhm, føler meg forferdelig, som du vet, og.. vel.. forsov meg, og Marius er veldig klar over det, siden jeg henger med ham og Ina på røykehjørnet i hvert friminutt. Jeg røyker ikke, det blir bare kalt røykehjørnet. En liten forlatt bygning mellom skolen og Rema som vi bruker som møtested. Han fikk i hvertfall hjulpet med å finne klasserom. I går var Mats "offeret" som måtte hjelpe meg med å finne klasserommet. Begge var forseint ute, haha. Jeg har alltid vært en engel, men i det siste har lekser vært det verste du kan si meg, og det å gidde å gå ut med venner har vært et rent helvete, fordi jeg ikke klarer å "være der" liksom. Jeg er bare så fjern på grunn av søvnen. 

MEN; jeg lagde meg et nytt mål; og jeg skal lage et innlegg med bare målene mine, og når de ble laget, og om de har blitt fulgt opp. 

Dagen i dag smilte jeg på ekte. Jeg var i en slags type bursdag for venninnen min Miriam, fra Sierra Leone. Hun er sååå søt, og jeg hadde det sååå koselig! Jeg og Miriam var de siste som stakk (vi bare hang i byen og dro på cafe og på kino og litt sånt), og snakket sammen, og jeg ante ikke at Miriam følte det sånn om meg, og ikke omvendt heller. Vi har alltid vært gode venner, men ikke så gode. Miriam er en god venn, og jeg setter pris på alle vennene mine. Jeg må vise det mer. Enda et mål.

Siden jeg ikke fikk med siste delen (finalen, kåring av vinneren) av idol, så må jeg vente til i morgen ettermiddag med å se det, og jeg er sååå nysgjerrig, selv om jeg er sikker på at Jenny vant. Hun er en av mine inspirasjonskilder, for at hun i det hele tatt tør å ta SÅ sinnsykt kjente sanger, og gjøre dem til sine egne med en litt pop-ish twist! Stemmen hennes er helt grei, veldig vakker, jadajada, men akkurat DET trekker hun enda høyere opp på min liste i hvertfall!

~ Tudelou! Lover at innlegg ikke skal bli så lange fra nå av. Måtte bare få det ut! 

Dagene mine går så fort kjære blogg! Hvor ble det av 2011? Er det virkelig over?! Jeg er jo sikker på at det var i går jeg gikk i niende klasse og tok livet med ro og bare ventet på drømmene mine til å oppfylle seg, men nå er det over? Jeg har gjort mye av det jeg ville i år, men ikke alt. Langt i fra alt. Jeg har fremdeles to STORE ønsker. Det ene er et ønske jeg ikke kan oppfylle før den 21. desember, hvis jeg er heldig (dere får kanskje vite det, haha, kanskje) og det andre er å bli tynn og pen. Det har ingenting med samfunnet å gjøre. Selvfølgelig digger jeg å se høye, tynne, pene modeller i motemagaziner, men jeg vet at under all sminken har de også kviser! Jeg ser på sånne programmer på TV, og omtrent ALT blir blottet på de TLC-programmene, men det er ikke det jeg skal frem til. Det jeg skal frem til er; jeg føler meg ikke bra før jeg har blitt den ultimate meg!

En ung kvinne på 15, ved navn Martine, 173 cm. høy, og 62-65 cm. rundt livet, uten kviser og appelsinhud. Sistnevnte har jeg ikke fått ENNÅ, men jeg vet at jeg er nær ved å få det, og jeg ser ingenting feil ved det, siden noe sånt som 90% av alle kvinner har det, men jeg vil gjerne kanskje utsette prosessen av det litt. Og hvordan? Jeg må bli sunn, og jeg må trene. 

Min største drøm er å bli artist på full tid, og hvis jeg noen gang skulle blitt det, vil jeg ikke være det perfekte bildet på perfekt, jeg vil være det perfekte bildet på motivasjon, og den fineste inspirasjon du kan ha. Jeg vil vise at selv om motet ligger helt på bånn av det dypeste hav, kan du bare se hva jeg gjorde, for å komme dit jeg en gang vil komme. 

Inntil videre, skal jeg inspireres av get-thinspiration.tumblr.com (navnet sier sitt, men innholdet sier enda mer!)

Den bolla dere ser på det bildet, skal fremdeles være den samme på innsiden. Bare i litt mer babeversjon. Jeg gjør ikke dette for NOEN andre enn meg selv. Jeg ble født fet, men også inn i en fet familie (altså fet som i overvektig). Mamma tok en operasjon for noen år siden, og kjemper mot vekten, og jeg vil ikke havne på det kjøret, men uansett hva jeg gjør nå, så nærmer jeg meg dit jeg ikke vil. Så jeg skal bli sunn, og ja, jeg skal slanke meg litt, og jeg skal trene, og innimellom alt dette skal jeg bestå eksamen med greie til gode karakterer, leve ut min egen musikk OG ha et sosialt liv.

I have ONE thing to say; wish me all of the luck you can wish anyone. Ingen andre kan gjøre dette, utenom meg. Jeg, for min del, synes at folk med former er vakrere enn NOEN andre mennesker, men jeg eier jo ikke en gang former. Jeg har timeglassfigur og sånt, jaaa, men alt fett jeg har er samlet rundt magen, og rundt lårene mine, og det er DET jeg skal jobbe vekk. Jeg skal ikke bli noen anoretisk pinne som modellene for faen, jeg skal bli meg, jeg skal bli mitt eget forbilde, jeg skal bli lykkelig.

Og jeg starter...

NÅ!

Jeg har vært borte fra denne bloggen

Og utenom dette skal jeg også ha tid til venner og musikk du liksom? For jeg har ikke tatt med noen av de andre fritidssyslene jeg også har... Men, jeg skal klare dette. Jeg skal bli sunn og frisk, og smart og flink. Herregud, wish me good luck! Men nå maser Lucas her, PLUSS at jeg skal i dusjen, såeh. HAHA, jeg begynner fra og med mandag. Jeg lover. 

Jeg har lenge undret over hva man egentlig må gjøre for å virkelig få følelsen av lykke og berusende velvære i kroppen, og tilfeldigvis snublet jeg over et bilde på facebook, som i hvertfall jeg videre vil bruke som mal for mitt liv. 

Hva gjorde du i dag for tankene dine? Jeg har en dagbok jeg skriver alle tankene mine i, om de er alvorlige nok. Er det noe jeg er sinnsykt ekstatisk glad for, eller noe jeg er kjempelei meg eller uroer meg for, blir det skrevet ned i boken, og det hjelper.

Men hva gjorde du i dag for kroppen din da? Spiste du kanskje ikke litt for mye til middag? Jeg skal altså begynne å spise saktere slik at jeg ikke hiver i meg mer mat enn nødvendig. Og hver kveld kan jeg likesågodt ta en kjapp dusj og etterpå smøre kviseklisset fra Obagi i trynet, ta pillene mine og smøre fuktighetskrem der hvor det behøves. Burde kanskje trene litt på wii'en (wii fit♥), eller faktisk bare prøve den fatburning for dummies dvd'en.

Hva gjorde du for sjelen din i dag? Det var faktisk et ganske vanskelig punkt å føre på denne lista. Hva skal man skrive her? Vel, etter litt gjennomtenking, kom det opp en tanke i hodet at "kanskje jeg skal anbefale noe å spise eller noe, som er godt for både kropp og sjel?", og de skal jeg. Få i deg så mye vitaminer som mulig, gjør som meg, og ta vitaminbjørner for å overleve. Jeg har i tillegg jernmangel og ofte hodepine og dårlig imunnforsvar, og for tiden går jeg på piller som tydeligvis svekker hele dritten enda mer.... Men jeg har lest at te er veldig bra for både kropp og sjel, men jeg tror velvære for sjelen er forskjellig fra person til person. Jeg får velvære av å drømme meg bort i gode bøker med Tine's grønne limeiste i hånda og nystekte boller fra Narvesen på fanget. Og ja, jeg må være nydusjet og sjokolade må være lett tilgjengelig, og søt, trist musikk må stå på lavt et sted i nærheten og katten må ligge på beina mine og male mens hun sover. Først da føler jeg ordentlig, ekte, sjelevelvære. Da er jeg først fullkommen. 

Hva gjorde du for forholdene dine i dag? Og da mener jeg ikke bare kjæresteforhold, men alle! Har du sendt en melding til vennene dine, som er litt mer enn kjempegode, men litt mindre enn beste og spurt hva de gjør og hvordan du har det? Sagt lykke til eller kos deg til det de gjør? Har du fortalt moren din hvor fantastisk hun egentlig er, eller til faren din at du ikke vet hva du skulle gjort uten musikksmaken hans? Har du sagt til søsknene at du faktisk er glad i dem, selv om dere ofte krangler, og at du alltid vil dem bare best? Har du hjulpet de små med leksene, og fortalt de store hvor mye du ser opp til dem? Lag et kort, skriv en sang, skriv to linjer som rimer, eller bare google det, og heng det opp et sted i huset der alle ser lappen. Bare få ned noe som du vil si til de du er glad i, om det er du som har funnet på det eller ikke, så varmer det at du har tenkt tanken bare, og det hjelper for deg selv også. Man vet aldri, i morgen dør kanskje alle sammen på en grufull måte, og du vil ikke ha en krangel med lillebror på samvittigheten da...?

Hva har du gjort for kreativiteten din? For meg er det veldig enkelt, jeg trenger bare å skrive eller lese en bok for å få utslipp av kreativiteten min. Noe som også er grunnen til at jeg har en egen mappe på PC'en full av noveller om én og samme jente, som det en gang i fremtiden kunne ha kommet bok av, haha. Men så har jeg jo den dagboken min også, og der kommer jo ikke bare snikksnakk om dagene mine, men også små historier om min fantasi-meg, Leslie-Maybelle. Jeg får kreativitet ved å bli inspirert, og det gjør jeg på weheartit og ved å lese Twilight eller Harry Potter. 

Men hva har du da gjort for å dyrke det DU brenner for? Jeg kunne aldri gått en dag uten å høre på musikk på ett eller annet vis. Jeg drømmer om konserter på nettene, både mine egne og mine favorittartister sine, selv om jeg kanskje aldri har sett dem live, og jeg drømmer at jeg står i et studio og groover løs til en råkul, trashy, låt som jeg har skrevet og lagd! At jeg sitter på en bitteliten scene, med pianoet under fingrene mine, med gitaren på fanget eller med rød, krøllete parykk og synger "tomorrow, tomorrow, I love you, tomorrow". Egentlig gjør jeg ikke noe spesielt selv for å dyrke det jeg brenner for, men jeg hører på musikk, jeg tar inspirasjon fra meninger i sanger, diverse sjangere innenfor forskjellig type musikk, fra singer/songwriters på youtube, fra folk fra NRK Urørt og fra musikaler. En annen måte å dyrke det på er jo å bli bedre i det selv, som f. eks få pedagogiske timer/klasser for både sang, gitar og piano eller fotball eller ski eller maling eller hva du nå måtte ønske... 

Hva mener dere om dette? Høres det ut som en fin mal å gjøre sine egne dager bedre på? Jeg syntes i hvertfall det, haha!:)

Enda en ny uke starter med at jeg (og sikkert du også) sitter som boltret foran fargefjernsynet eller din bærbare kompis på fanget og bare venter på at noe skal skje. Noe helt fantastisk som får deg til å se tynnere ut, få vekten til å synke og musklene til å synes... *Sukk*, joda, jeg kjenner følelsen. Jeg er 15 år og har null motivasjon til noe som helst, og her sitter jeg da, blomstrer slik jeg gjør, selv om jeg vet at snart må noe skje. Jeg har alltid hatt dårlig selvtillit, og ikke minst dårlig selvbilde. Å være bittelitt (jeg ble ikke kjempemye mobbet, men det var alltid noen som kom med en evig reminder) mobbet for å være lubben som barn, og det er ikke stor stas. Heldigvis, har jeg vokst mye av det av meg, med mine 173 ragende centimeter over nordsjøen, men jeg vet at det henger litt igjen av den lubbenheten jeg en gang hadde. 

Jeg sluttet å trene i fjor. Jeg var sliten, lei av alt og alle, ønsket bare å reise vekk en stund, bare for å hvile, helt for meg selv, men slik går det jo ikke når du er 14. Du må bare leve med det, for du er ikke gammel nok til å ta dine egne valg uansett. Jeg spiste ikke særlig mye etterpå, tror det kan ha noe med at jeg ikke vokser så mye lenger, men jeg tror også at underbevisstheten min sa at jeg må spise mindre nå som jeg trener mindre. Jeg gikk i hvertfall fra buksestørrelse 32 til 27. På bare to måneder i våres/vinter ble jeg 10 cm. tynnere, og jeg ble ikke noe syk av det, så hva de sier om ungdom og slanking skjønner jeg egentlig ikke. Selvom jeg er ganske sikker på at de sier det for å senke slankepresset. Men jeg føler ikke noe direkte press! Jeg ser jo modeller overalt, for jeg bare elsker motemagasiner og lignende, men det bryr meg ikke at de jentene der er noe tynnere enn meg. 
[And just for your record, så bruker jeg vel 29 i bukser nå, om jeg ikke tar helt feil...]

Det er JEG, som presser meg. Jeg kan ikke føle meg bra før jeg bruker buksestørrelse 26. Før jeg (igjen) kan bruke 36-38 i alle klær, ikke 38-40. Jeg må bare trene meg ned de 8 cm. det er snakk om, uten å sulte meg selv, og uten å overtrene, men jeg må likevel holde det der. 

Det jeg egentlig mener å si, er at jeg må bli sunnere og mer klar over hva jeg får i meg, men ikke gå på noen jævla diett. Spar meg "fristelsen". Jeg trenger bare litt motivasjon, og da jeg leste (tilfeldig, er aldri innom ellers i grunn) på fotballfruens blogg at mandag er hennes største motivasjon, fordi hun kan starte uken med å føle seg frisk, tenkte jeg "for en god idé!". Men så har det seg slik at jeg fremdeles er stuck på Norges svar på konsentrasjonsleire (ok, mulig en smule overdrivelse... ok, et brød overdrivelse.. hmm, drit i det - mente bare å si ungdomskole), som da betyr at jeg har skole fra klokken åtte, og i mitt tilfelle, til fem før jeg blir ferdig med leksene mine. Når jeg er ferdig har jeg en times pause, før jeg setter i gang fra seks-syv til åtte-ni. Når har jeg tid til dette da? Selv med mitt lille utspekulerte systematiske (kanskje jeg skulle lagt det ut her for å vise dere?) minuttellende ukedagsplaner får jeg ikke motivasjon, selv med nok tid. 

♥ Så jeg ville vært evig takknemlig for hvilken som helst type motivasjon! 

Jeg kan si det slik at jeg er blitt nøyere på de diverse målene mine. Ikke muligens flinkere, men nøyere. Jeg passer på at klokken ni skal jeg gå på badet, og senere skal jeg ikke lese for lenge i en bok. Jeg har både klart å sovne fortere, og å våkne lettere, og jeg spiser oftere også. Og smålig sunnere. Smålig. I tillegg har jeg lagt opp noe tidsskjema-ish-ish, for at jeg alltid har noe å forholde meg til, men likevel har tid til å utsette om jeg har lyst til å sosialiseres litt også. Og etterhvert skal jeg sette opp en time musikk hver dag, og en times trening hver dag. Da er jeg helt sikkert utslitt når kvelden lister seg på tå, og da vil jeg, muligens, for første gang i mitt liv, sette pris på å få legge meg og faktisk sove. 

So now you know. Jeg liker å blogge på denne bloggen. Det gir meg litt håp og får meg til å tenke at jeg faktisk SKAL, MÅ og KAN følge mine mål og drømmer på veien dit jeg vil. 

Uansett, bildene er fra helgen hvor jeg var hos min onkel og tante, og fetterne mine sitt fotballag (med meg) dro til et sted i skogen med masse rare klatreaktiviteter. Jeg har hengt mange meter over havet i løse luften og hoppet fra tre til tre hundre meter over bakken. Hardt liv for sløkkisær som meg. Men nå har jeg lekser og gjøre og stiler som skal skrives og fremføringer å øve til og prøver å øve på og gloser å kunne. Velkommen til tiende klasse!

Min ambisjon er å drømme. Å drømme er å håpe. Å håpe er å ville. Å ville er å gjøre. Å ville er å oppnå.
Derfor kan alle drømmer gå i oppfyllelse. 

Drar på konsert i morgen, og møter søsteren min og tanteguttene mine på søndag, for de skal spille kamp her i byen, og som den flinke tanten jeg er, skal jeg heie. Kanskje blir det noe trenings på meg på søndagskvelden? Hope so! Skal lage en ordentlig treningsplan jeg SKAL følge, slik at jeg får gjort BÅDE lekser, OG å trene uten å utsette ting. Jeg vil virkelig dette!! 

Har dere noen tips til hvordan jeg skal lage treningsplan? Er ikke jeg filosofisk som lagde den søte setningen? (A)

This is never gonna happen. JEEZES KRAIST. 
Ok, jeg har nesten klart det da, minus frokost. Jeg er virkelig ikke sulten på dagen, så lenge solen er oppe er jeg ikke sulten, og jeg spiser ikke når jeg ikke er sulten, og sånn er den saken. Men joda, jeg prøvde både i går og i dag, og vel... Jeg får faktisk bare vondt i magen av å spise frokost. Jeg er jo ikke vant til det, og hvertfall ikke magen min, så da får jeg vondt i magen. 

I tillegg skal jeg klare å trene regelmessig igjen? Hallo... Jeg er for sliten til å henge med venner mer enn to ganger i løpet av en uke. Jeg er en sånn introvert, asosial, usunn unge som liker å bli inspirert av ting rundt seg. Derfor liker jeg å gå tur, men det er ikke særlig trening det heller akkurat, uansett hvor mye dere motsier meg. GAD jeg er ufornøyd med designet altså! Jeg må liksom ha et, til et visst punkt, bra design for å kunne blogge. Sært, eh? Butbut, meanwhile, så kan dere gå inn på http://pantra.blogg.no/ for der vil det vel komme flere litt randome innlegg... FHÅ SHØR!

SØVN OG LEGGETIDER
Hverdag:
Stå opp 07:00,
back to bed klokken 23:00.

Helg:
Stå opp klokken 10:00,
back to bed 02:00. 

Da får man nøyaktig 8 timers søvn, som anbefalt.

MAT OG MÅLTIDER
Jeg må begynne å spise mer og regelmessig, for det er noe jeg aldri gjør. 
Vi starter med frokost før skolestart, deretter lunsj på skolen, og lunsj igjen ca. 15:00, for da har jeg rukket å komme hjem fra skolen og lagt fra meg saker og ting. Deretter middag sånn ca. rundt 18:00 og kveldsmat mellom klokken 20:30-21:30. 

Trene to ganger i uka. Med hva spiller ingen rolle, bare to timer to ganger i uka. Jeg elsker å trene, og jeg savner å kjenne at kroppen min streiker etter en god, gammeldags kunstløpstrening eller fotballkamp!

 Flere mål kommer senere.